Langhus kirke
Den beskrivelse som her følger, bygger for en stor del på Langhus kirkeforenings protokoller. Disse er ofte svært nøkterne. Det er naturlig å anta at mye skjedde uten at det ble nedtegnet. Dette er da opplysninger som forfatterne ikke har fått tak i.

De første opptegnelsene om kirkelig virksomhet på Langhus er fra 1920–30-årene. Da var Langhus en av to tynt befolkede skolekretser i Skis skogbygd. Sporadisk ble det holdt gudstjenester på Langhus skole og møter i private hjem. Det ble arrangert søndagsskole og ildsjeler drev speiderarbeid, i 1932 startet Berta E. Rud en sjømannsmisjonsforening som fortsatt lever. Sekretæren i denne var gårdbruker Hilda Langhus på Langhus gård, gården som i sin tid hadde gitt skolen og stasjonen navn fordi de begge ble lagt på eiendommen.

Virksomheten ble straks mer konkret da gårdbruker Langhus i 1953 gav en tomt til menighetshus i nåværende Dalskroken, en sidevei til Langhusvegen, ikke langt fra velhuset. Giveren og Ski menighetsråd utpekte sammen et styre med syv medlemmer og to varamenn. Dette styret arbeidet som en selvstendig virksomhet som ikke sendte rapport om virksomheten til noen, men holdt menighetsrådet orientert.

Thorbjørn Kollerøs ble valgt til formann, og navnet på bygget skulle være Langhus menighetshus. På det første møtet, 30. mars 1953, ble målebrevet vist frem og tomten ble besiktiget.

De første statuetter ble diskutert. Det første offer til nytt menighetshus ble bestemt til gudstjenesten langfredag. Den ble holdt på ”Vellet”. Samme året ble det planlagt et stevne 13. september, men dette ble senere avlyst. Senere på høsten ble det holdt et møte på Vellet. Her var det ca 50 mennesker til stede.

Langhus menighetshus’ styre vedtok at det skulle inviteres til medlemskap i en forening, kr 1,00 per medlemskap. Dette ble aldri iverksatt. Våren 1954 ble det bestemt at det heller skulle samles inn penger ved at alle hjem på Langhus fikk en bøsse. Langhus ble inndelt i roder, og hvert styremedlem fikk ansvar for sin rode. Lensmannen gav sitt samtykke, og kirkeringene var i gang.

Høsten 1954 tok styret initiativ til dugnad på tomten. Kraftig regn på den aktuelle septemberdagen gjorde at dugnaden ble utsatt.

Det neste vi finner i protokollene fra denne tiden er et møte på Vellet i januar 1955. Her var prost B. L. D. Brekke taler, ca 50 mennesker møtte frem. For første gang ble bøssene, som var utplassert i hjemmene, tømt og telt opp sammen med kollekten. I alt kom det inn ca 1700 kroner. (Omregnet til 2006-kroner blir det 19.455.)

Andre januar 1956 la arkitekt Hermann Riseng fram de første tegningene av et menighetshus. Nytt møte ble arrangert i april samme år. Her var også arkitekten med og diskusjonene ble avsluttet, arkitekten fikk i oppdrag å rentegne huset. I denne diskusjonen foreslo Langhus arbeiderlag og Langhus vel at man skulle bygge et felles samfunnshus. Dette avslo senere foreningen.

Misjonshus
I juni 1956 ble det kjent at Langhus misjonsforening (Norsk Luthersk Misjonssamband) hadde kjøpt tomt på Langhus og tok sikte på å oppføre et bedehus/misjonshus i det som nå heter Gamle Vevelstad vei. Styret i Langhus menighetshus beklaget at det skulle bygges to bedehus på Langhus. Etter nøye overlegninger valgte styret allikevel å gå videre sine planer.

Sommeren 1958 ble det drøftet en annen tomt til menighetshus. Langhus Menighetshus har nå byttet navn til Langhus Kirkeforening og ønsket seg en ny tomt. Nå kom imidlertid diskusjonen fra 1956 opp igjen, nå var det ordfører Erling Rønneberg (a) som ønsket at det skulle bygges felles samfunnshus. Noe kommunal støtte for husplanene ble det ikke, heller ikke økonomisk. Styret i kirkeforeningen var ikke enig i ordførerens syn og søkte hjelp hos biskop Johannes Smemo. Han gav sin støtte til styret, som igjen drøftet saken og konkluderte med ”at det i lengden ville være best å bygge to selvstendige bygg”.

Småkirke?
I september 1958 finner vi for første gang kommentarer om at styret vil gå inn for å bygge et kapell/småkirke som også kan brukes som menighetshus. Det ble også pekt på at kommunen burde sikre plass for kirkegård. Til en slik kirke ville det være ønskelig med en bedre egnet tomt. Formannen fikk oppdrag å forhandle med Hilda Langhus om en annen tomt, helst en bak hønsehuset på Langhus gård.

Frem til neste møte var det stor aktivitet. Det ble først holdt et møte hos kjøpmann Rustad hvor plasseringen var tema. Tre ble valgt til å drøfte saken med frk. Langhus. Her ble det konstatert at tomten bak hønsehuset ville eieren ikke gi fra seg, men hun tilbød en tomt nedenfor Langhus skole. Dette var en tomt som idrettsutvalget i Ski kommune også ønsket til ny idrettsplass, den var allerede tegnet inn på kommunens karter for dette formål.

Ut fra denne situasjonen ble det holdt et møte hos presten Ihlen Nistad. Her deltok bl.a. Hilda Langhus, ordfører Eling Rønneberg, styret i Langhus kirkeforening med flere. Det kom ikke til noe resultat, men frk. Langhus holdt fast ved at hun ønsket tomten skulle brukes til kirkebygg og ikke til idrettsplass. Det kom ikke til noen avklaring om tomt eller forholdet til kommune. Bildet viser Hilda Langhus.

Det ble senere holdt et åpent møte på Vellet med stor deltagelse. Her ble det tegnet en rekke nye medlemmer i Langhus Kirkeforening. Med hensyn til tomten ble konklusjonen at de ville se tiden an. Der var flere aktuelle tomter. Noe senere ble tomten i Dalskroken skjøtet tilbake til Langhus gård og gavebrev for ny tomt, nedenfor skolen, ble overrakt Langhus kirkeforening.

Våren 1959 ble det fastsatt en møteplan for kirkeforeningen med ett møte på våren, to på høsten. Talere skulle inviteres. I tillegg gikk man inn for å sette i gang flere kirkeringer.

I oktober var det møte med over 80 deltakere på Misjonssambandets nye bedehus, som ofte ble kalt misjonshus. Inntil da det største ”kirkelige” møte på Langhus. Samme høst hadde kirkeforeningens styre et møte hvor det planla innsamling av flere penger.

Kommunal bevilgning
Høsten 1961 ble det besluttet å sende en søknad til Ski formannskap om å nedsette en plankomité på fem medlemmer. Det ble også kjent at Ski kommune hadde bevilget kr. 1000 til ny kirke på Langhus, den første bevillingen til dette formål. Det var også kommet en stor gave på kr. 10.000 fra gårdbruker Otlie og Hans Ruud på Rud gård. Pengene var øremerket lysestaker i sølv og annet utstyr på den nye kirkens alter.

I januar 1962 holdes foreningens første julefest med over 100 deltakere. En pakkeauksjon sikret mer penger. Pakkeauksjonen var senere en fast del av juletrefestene.

Våren 1962 ble det samlet inn ca kr 5000 gjennom flere aksjoner, som også omfattet andre deler av kommunen. En av ildsjelene for ny kirke på Langhus, kapellan Ihlen Nistad, ble denne sommeren sokneprest på Biri. Han fikk en stor takk fra Langhus kirkeforening. Ihlen Nistad har i ettertid fått æren for idéen om å bygge småkirke i stedet for menighetshus, men dette finner en ikke noe om i protokollene. I dem fremkommer det bare at byttet til kirke delvis skyldes Misjonssambandets oppføring av eget bedehus.

Av årsmeldingen for 1962 fremgår det at det til nå er samlet inn ca kr. 50.000. Fra 1963 startet Kirkeforeningen med et årlig kakelotteri. Kirkeforeningen viste stor kreativitet for å samle inn penger, en kronerulling med ”fem kroner” ble gjennomført. Østlandets Blad stilte spalteplass og 225 ble utfordret, og betalte sin andel, til sammen 1112,50 kroner.

I desember 64 var det tenning av julegran ved stasjonen og etterfølgende julekonsert på skolen. En ny tradisjon var skapt. Over noe tid ble dette også en viktig kanal for innsamling av penger til ny kirke.

I januar 1965 ble det kjent at ett av formannskapets medlemmer gav sin årlige godtgjørelse til ny kirke på Langhus.

Langhus Kirkeforening hadde definert sin primære oppgave til å skaffe midler til kirke på Langhus, men foreningen vil også tilstrebe en form for menighetsliv med kulturelle programmer på kristen bakgrunn.

Kroner 102.000
Februar 1966 var det igjen årsmøte og de første 100.000 kroner var samlet inn, nærmere bestemt 102.000. På denne tiden ble det kjent at folk på Ski også ivret for en ny småkirke/arbeidskirke der, som supplement til middelalderkirken. I mars 1966 henvendte derfor Langhus Kirkeforening seg til Ski menighetsråd og fremholdt at det burde bygges ny kirke på Langhus før Ski. I april samme år svarte Ski menighetsråd at det var enig i dette og at rådet tok sikte på at det skulle være en kirke på Langhus i løpet av fem år.

Menighetsrådet ba samtidig Langhus kirkeforening om å utarbeide en plan for arbeidet med å reise en kirke på Langhus. Svaret ble sendt fra Langhus kirkeforening allerede i mai samme år. Samme år ble det også holdt et større lotteri med trykte loddsedler, sponset av en forretning i Ski, lotteriet innbrakte kr 5.225.

Fra 1966 arrangerte Kirkeforeningen turer til mange kirker i på Østlandet for å få idéer til ny Langhus kirke. Turene var som regel en lang ettermiddag med omvisning og etterfølgende kaffeprat. Ofte besøkte deltagerne to-tre kirker på samme tur. Disse turene gikk som regel med private biler, opptil 14–15 biler kunne delta.

1967 fortsatte foreningens virksomhet med tradisjonelt program, innsamling av penger og faste møter. Historien forteller også at kirkeringene har hadde et gledelig oppsving. Enkelte hadde opp mot 50 husstander som faste givere.

Våren 1967 ble det etter ønske fra Ski menighetsråd etablert et arbeidsutvalg for arbeid med ny kirke på Langhus. Det vurderes å la enkelte gudstjenester på Langhus være for familien.

Kakelotteriet hadde dette året hele 75 kaker, gitt av ”beredvillige husmødre” som det ble skrevet. Kr. 1.230 kom inn. Denne våren gikk turen til Oslos eldste kirke, Gamle Aker, og den nyeste, Lambertseter kirke.

Høsten 1967 invitert Langhus kirkeforening til en diskusjon om å starte ungdomsarbeid på Langhus. Et foreldremøte ble holdt, og deltagerne var enige om å starte når det ble funnet kvalifiserte ledere. Det ble ikke noe av et arbeid for unge denne gangen.

Ski menighets markering av 450 års jubileum for reformasjonen ble lagt til Langhus skole i november. Ca 100 mennesker deltok.

207 husstander
I februar 1968 ble det holdt et møte med lederne av alle kirkeringene. De fleste var nå ringer for innsamling av penger. Ringlederne oppsøkt medlemmene og hentet penger på avtalte beløp og frister. Det var fra seks til ca 80 medlemmer i en ring. På dette tidspunkt var 207 husstander med. Tilnærmet annenhver familie på Langhus.

I tillegg til de ”faste aktivitetene” ble det denne våren feiret at Langhus kirkeforening var 15 år. Ved overgangen til nytt år var det nå ca kr. 450.000 på ”bok” til ny kirke.

Kommunen overtar
Men nå ”blandet” kommunen seg inn i kirkestrevet. I 1968 ble det fremlagt en ny generalplan som fastslo at den fremtidige utbyggingen i Ski skulle finne sted på Langhus. Man skulle få en såkalt fullverdig utbygging med boliger, arbeidsplasser, aldersboliger, to nye barneskoler, ungdomsskole, barnehager, ungdomslokaler, kino, samfunnshus, bibliotek, kjøpesenter, idrettsbaner og -hall, tre dagligvareforretninger, helsesenter med lokaler for tannleger og leger – og kirke. Da utbyggingen startet, bodde det under 1800 i skolekretsen. På Langhus bor det i 2009 over 11000, like mange som i Ski stasjonsby.

Høsten 1969 ble det vedtatt nye vedtekter for kirkeforeningen.

I november 1970 sendte Langhus kirkeforening en anmodning til Ski menighetsråd om å få an kommunal plankomité. Ski menighetsråd tok dette opp med Ski kommune, og allerede i desember samme år var en slik komité i gang med Langhusmannen Arne Kr. Røysem som leder.

Våren 1971 var lokalisering av tomt til ny kirke et viktig tema. Kommunens reguleringssjef, Erik Aas, orienterte Langhus kirkeforenings styre. På dette tidspunkt var mest aktuelt sted en odde i Fosstjernet der Langhus bo- og servicesenter nå ligger. Sommerens tur gikk til Gamlebyen og Manglerud kirker. Kirkeforeningen påtok seg stadig flere ”kirkelige” oppgaver.

På årsmøtet i 1972 orienterte lederen av kommunens plankomité om arbeidet. Aktuell tomt var nå like ved nytt senter og ungdomsskolen, som nå var under planlegning. Håpet om ny kirke blir nå så sterkt at det også diskuteres å feire St. Hansfest på den nye kirketomten, men det ble utsatt til neste år da tomtespørsmålet fortsatt ikke var avklart.

I mai var det bispevisitas i Kråkstad sogn, og en av menighetsfestene var lagt til Langhus skole med Langhus kirkeforening som vertskap. Her ble det orientert om arbeidet med ny kirke. Biskop Per Lønning påpekte at en kirke er ”Et hus som hører Herren til” – et sted der menigheten møter Gud. Han ba om at behovet for kirkegård ble vurdert. I den forbindelse ble også planene om Langhus som sentrum for kommunens utbygging kommentert av møtedeltagerne. Det var nok ikke alle av Langhus’ innbyggere som var like begeistret for tanken på at de i årene fremover ville få selskap av flere tusen innflyttere.

For første gang ble det denne høsten holdt et ekstra kakelotteri – på Ski torg – og for første gang sto fest for konfirmanter og foreldre på kirkeforeningens program.

Våren 1973 var det 20 år siden arbeidet med nytt menighetshus/ny kirke startet. I den forbindelse ble det holdt en ”jubileumsfest” 9. april. Her sto historie og hilsener på programmet.

Spenning
På dette tidspunkt var det en del spenning fordi det kommunale utbyggingsutvalget for Langhus hadde levert en innstilling om å bygge en prefabrikkert kirke i flere etapper. Men den nedsatte plankomitéen hadde helt andre planer. Romprogrammet var nesten klart, bare lokaliseringen manglet.

Langhus kirkeforening arbeidet videre med sine etter hvert faste aktiviteter. Det ble om våren som vanlig holdt kakelotteri og konfirmantfest. Den siste i samarbeid med Misjonshuset i Gamle Vevelstad vei. Turen til en enda en ny kirke gikk denne våren til den nye arbeidskirken i Rælingen.

Virksomheten i 1974 startet med et nytt initiativ: Samtalemøter om et fastlagt tema fra Bibelen. De faste møtene og kakelotteri ble holdt som tidligere. På årsmøtet orienterte plankomitéens formann om fremdriften i arbeidet. Det var fortsatt en mulighet for en prefabrikkert kirke, som kunne utvides, men kommunen hadde nå gitt Selvaagbygg i oppdrag å planlegge kirke. Utgangspunktet var planene for ny kirke på Vestly i Oslo som Selvaag hadde tegnet for Oslo kommune og Stiftelsen Kirken bygger. På styremøtet i mai ble det orientert om Selvaags forslag pluss gitt løfte om rask behandling i de kommunale organer.

Langhus kirkeforening fortsatte å ”drive” menigheten, mens plankomitéen og Ski menighetsråd hadde ansvaret for bygging av kirken. For siste gang var det gudstjeneste på Langhus skole julaften.

Hektisk år
1975 da Langhus kirke var under bygging, ble svært hektisk for kirkeforeningen. Årets første styremøte ble holdt sammen med plankomitéen og Ski menighetsråd. Grunnstensnedleggelsen sto i fokus. Alle som bodde på Langhus, ble invitert til begivenheten. Den ga foreningen mulighet til å be om en ekstra gave. Den høytidelige handlingen ble en stor dag for kirkeforeningen.

Ut over våren ble mye av arbeidet i kirkeforeningens styre konsentrert om plan for arbeidet når kirken sto ferdig. Møter og andre aktiviteter ble opprettholdt. Foreningen og lederne for kirkeringene drøftet hva de innsamlede pengene skulle brukes til. Det ble enighet om at alle innsamlede midler skulle slås sammen og disponeres av Langhus kirkeforening styre. Pengene skulle brukes til utstyr til alteret som messehagel og antependium, møbler til underetasjen, servise etc.

Behov for lokaler var stort på Langhus, og de første spørsmål om utleie til skolelokaler og annen virksomhet kom nå.

27. august arrangerte Kirkeforeningen den første dugnad i kirkebygget. Serviset skulle på plass, men først ruslet alle rundt og beundret den fine nye kirken som ”nå var vår.” Måtte den bli et samlingspunkt for oss som bor på Langhus, så vi med glede kan si ”Her er Guds hus og himmelens port!”.

30. august, dagen før innvielsen, møttes ca 20 mennesker klokken 18.00 for for første gang å høre kirkelokkene ringe på Langhus. Det hele startet med en kort andakt og deretter fulgte veksling mellom kiming og klokkespill, en hel time. I referatene finner vi at dette var en ubeskrivelig opplevelse, og at mange tanker gikk tilbake til dem som hadde påbegynt arbeidet for nesten 25 år siden.

Innvielsen
På vigslingsdagen var været ifølge Østlandets Blads referat grått og trist, men dagen ble likevel en festdag. Før gudstjenesten ble det spilt på det nye klokkespillet. 700 mennesker fylte kirken som er bygget for 605. Biskop Lønning karakteriserte Langhus kirke som praktisk og rimelig, men også vakker. Til innledning talte prost Tron Tronsen og sa at Gud vil ha et brohode på Langhus. Ordfører Thorleif Løken (h) håpet i sin hilsen at kirken måtte virke som et åndelig kraftsentrum på Langhus. Videre var det korte hilsningstaler av formannen i plankomitéen, Arne Kr. Røysem, og formannen i Ski menighetsråd og Langhus Kirkeforening, Ragnar Back.

Etter vigslingsgudstjenesten toget menigheten opp bakken til ungdomsskolen der det ble servert kirkekaffe med innlagt gaveoverrekkelse.

Ellers: Kirkeforeningens midler ble benyttet til å innrede menighetslokaler i kirkens underetasje. Tomten som gårdbruker Hilda Langhus ga, er skjøtet tilbake til arvingene og senere solgt til kommunen. Den blir nå benyttet til parkeringsplass for skolen. Langhus mangler fortsatt kirkegård.

Se mer: Kalender 2010, 
Follominne 2009 Kampen for å få kirke på Langhus av Jens Døvik og Alf B. Godager.